Tretoppane
Somme gonge vaknar eg
våt
av sveitte, med eit brennande ønske
om at eg hadde min eigen gravemaskin
Pusten
Men den grå streken rundt handledda får
eg ikkje vekk
Veit du, det finst menneske
som aldri har heldt ein neve jord
Det finst menneske som
aldri har heldt ein draum
lenge nok
til å verta svart under neglene
Blodårene
Då eg fortalte deg at det eksisterer ein
fysisk, ikkje kontrollerbar verkelegheit
utanfor sansane, byrja du å gråte, og eg lo
av deg fordi du laga så stygge grimasar
Aldri
Uvitenheten er ond, seier du
Ordet uvitenhet eksisterer ikkje på nynorsk
Stillheita
Då du gjekk
vart det liggjande att små klumpar
av jord
i gangen og ned trappa
I skogen ligg det pinnar som bjørnen har
tissa på
Du smiler aldri
Kaffikopp, jord, snus
Kan du definere natur utan å bruke spade?
Lyden av glas mot snøskorpa
Brødskorpe. Sår
I skogen
snakkar fuglane i kjeften på kvarandre
Du har aldri vore meir menneske
Knoklane
Eg har stoppa ut alle dyra i skogen, og
alle fuglane
Hengt dei i tynne trådar mellom greinene
så dei kan røre på seg i vinden
Habitat
Bak panna di kan eg skimte ein firkant som
lyser svakt
Du er altfor nær
Steinane